Luke, jeg og fedrene våre

Luke, jeg og fedrene våre

Mitt første møte med «The Empire Strikes Back» kom i en veldig turbulent tid i barndommen, men på grunn av det jeg gjennomgikk akkurat da ble filmen kanskje enda sterkere.

Jeg elsker Star Wars. Det har jeg gjort det siden 1982 da jeg så de første brio-reklamene bakerst i tegneseriebladet, Donald Duck & Co. Karakteren Darth Vader fascinerte meg spesielt. Jeg syntes hans svarte kappe og hjelm var det skummel. Har vært redd svarte kapper siden jeg så «Snehvit og de syv dvergene» for første gang . Mitt første møte med filmene skulle likevel være, i likhet med mange andre nordmenn i min genereasjon, mandagsfilmen i 1984. Fra den dagen vare enda en evig fan skapt.

Det å få sett de to andre filmene skulle vise seg å bli vanskeligere å få til. Til  yngre lesere så virker det kanskje litt absurd at det tok meg enda TO ÅR å få sett dem! Men det var faktisk en gang hvor kjøpevideo ikke fantes i Norge. Også leie-video var også ganske vanskelig også, siden de ofte hadde kun ett eksemplar av filmene i hver utleie-butikk.

Duel of the formats

Men, for meg skulle det vise seg å bli enda vanskeligere – for jeg hadde Beta (hvis noen husker hva det var). Beta hadde bedre kvalitet enn VHS, men formatet hadde nylig tapt krigen mot VHS. Så å leie de filmene jeg ville se på video var en ekstra stor utfordring. Men med flaks fant jeg filmene på Beta i en videobutikk på Huseby, ikke langt fra Røa i Oslo, høsten 1986. Da kunne jeg selvfølgelig handlingen og hadde nok leketøy til å ikke få de store overraskelsene i handlingen. De hadde kun «Return of the Jedi» inne. Så det ble den først. Men så skjedde noe jeg ikke kunne forutse; faren min, Finn, døde…brått og uventet.

Aftermath

Som andre som har mistet foreldre så er det er en tid med sjokk, sorg, sinne og fortvilelse. Men som barn så skjønner man ikke helt hva det innebærer å miste. Du vet du har mistet, men du har ikke skjønt det ennå. Man må kanskje ha opplevd det selv, for å skjønne hva jeg snakker om. De voksne rundt deg blir veldig snille for å prøve å gjøre situasjonen så «hyggelig» som mulig, men likevel føler du deg så forlatt, så ensom.

Uansett, den dagen vi hadde bisettelse for min far, ville mamma at vi skulle oppleve noe hyggelig på kvelden, så vi fikk leie film. Og denne gangen hadde de «The Empire Strikes Back» inne på videoleie-butikken – på Beta!

There has been an awakening…

Det var en veldig god følelse å få se filmen omsider. Men det var faktisk underveis i filmen at det gikk opp for meg, at jeg hadde mistet faren min – det var da at jeg virkelig «skjønte» hva dette innebar.

I filmen har Luke akkurat fått vite at Dath Vader er hans far. Han er på Millennium Falcon og Vader bruker Kraften til å si til Luke at han ikke kan unngå sin skjebne. Jeg sitter og tenker at det er litt merkelig at her har akkurat Luke fått vite at hans far ikke var død, mens jeg akkurat hadde mistet min….

Og mens Luke setter seg og sier «Why didn’t you tell me!» og John Williams musikk øker i en dramatisk crescendo går det opp for meg: Livet ville aldri bli det samme!

Jeg synes filmen er fantastisk , og det ville jeg nok uansett det jeg har skrevet over. Men for meg vil nok  den filmen alltid ha et ekstra sted i hjertet mitt, fordi den fikk meg til å våkne opp!

Når vi nå får «The Force Awakens» så er det ekstra hyggelig at en av de nye karakterene heter Finn (akkurat som min far) og det virker som han er en av heltene. Jeg vil alltid savne deg, far og hver gang jeg ser på «The Empire Strikes Back» tenker jeg på deg og får trøst.

Christian Alfred Ranke

Christian Alfred Ranke

Senator og grafisk ansvarlig i Star Wars Norge.


Related Articles

No comments

Write a comment
No Comments Yet! You can be first to comment this post!

Write a Comment

<

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.